Arbeidsmiljø og kvalitet er viktige temaer som ofte blir nedprioritert når man har liten tid. Det er konkurrerende oppgaver som gjør det vanskelig å prioritere og fremsnakke fokus på utvikling og fremtid. Det er likevel viktig å holde kvaliteten oppe i tjenestene, særlig når det handler om helsen til folk. Sykepleierne har lenge vært under tidspress. Det er færre sykepleiere som skal utføre oppgavene, og mange er slitne etter en pandemi. I en slik situasjon blir arbeidsmiljøet stadig viktigere. Samtidig som pandemien roer seg begynner man nå å fokusere på å heve kvaliteten i tjenestene.
.
Veiledning som tiltak for å heve kvalitet og arbeidsmiljø
Bergland, Kristiansen og Hestetun (2003) fant i sin studie at veiledning kan bidra til å bedre miljøet og utvikle kvalitet i tjenestetilbudet. De skriver om erfaringer som er gjort ved avdelinger på et sykehjem i Oslo der de har prøvd ut veiledning som tiltak. Veiledningen er en del av et prosjekt i studien.
.
Når forfatterne snakker om bedre arbeidsmiljø og kvalitet trekker de frem flere aspekter. Blant annet viser de til at sykepleierne er flinkere til å handle innenfor de rammene de har, når de er i krevende situasjoner. De er mer løsningsorienterte. En kan tolke det slik at det er naturlig å fokusere på lite ressurser og lite tid når ting er vanskelig i arbeidet. Videre kan det ses som at refleksjon og samtale med en kollega kan hjelpe med å finne løsninger og handle annerledes selv om man har de samme utfordrende rammene rundt seg. Forfatterne fant at sykepleierne diskuterte hvordan de skulle få til jobben i de omstendighetene de har.
.
Bergland, Kristiansen og Hestetun (2003) viser også til at veiledning bidro til at sykepleierne fikk en større forståelse av helheten i avdelingen og med tanke på pasientene. Når man jobber uten å stoppe opp for å reflektere kan man lett bli fokusert på det man selv gjør. Har man liten tid er det naturlig at man fokuserer på egne pasienter og arbeidsoppgaver. Ved å reflektere over praksis med kolleger kan man løfte blikket. Man legger kanskje merke til at Astrid har ekstra mye å gjøre i dag så du spør om hun trenger hjelp før du går på pause.
.
Hva kreves for å få til god veiledning og bedre arbeidsmiljø?
Noen kan ha fordommer mot veiledning, fordi de ikke har fått det til ordentlig før. Veiledning krever planlegging og gjennomføringskraft. Derfor kan det være lurt å lære av andre som har fått det til tidligere. Bergland, Kristiansen og Hestetun (2003) viser til hva de opplever som suksesskriterier og utfordringer innen veiledning. Dette er kriterier som er viktig for å oppnå nytte som bedre arbeidsmiljø og kvalitet.
.
Tid er en utfordring de trekker frem, og de er ikke de eneste som har vist til denne typen utfordring. Det som er interessant i deres tilfelle er at de beskriver litt om hvordan de håndterte det. Man kan se på det som et suksesskriterium for å få til god veiledning. Forfatterne viste til at det er vanskelig å sette av tid til, og å finne riktig tidspunkt. Likevel klarte de å få veiledning til å bli en naturlig del av hverdagen. Måten de gjorde dette på var blant annet å jobbe med holdninger.
.
Forfatterne skriver at de jobbet med holdninger om hvorfor det er viktig å bruke tid på veiledning. Det er klart at når du skal velge å prioritere noe i en travel hverdag, må du se nytten selv. Selv om du forstår nytten med veiledning, kan det ta litt tid før din kollega eller leder forstår nytten. Forfatterne viser også til lederforankring. Lederne må hjelpe til med å finne rom for veiledning og de må fortelle hvorfor det er viktig med veiledning. Les tre tips for å skape motivasjon for veiledning.
.
Struktur og diskusjon
Bergland, Kristiansen og Hestetun (2003) trekker også frem plan, struktur og ekstern hjelp som viktige faktorer for å få til god veiledning. I deres tilfelle var den eksterne veilederen med på å sette en struktur. I veiledning kan struktur både handle om den enkelte veiledningstime, hva som snakkes om i veiledning og hvordan man snakker om det. Struktur kan også handle om å planlegge veiledningen i forkant: Når, hvem, hva og hvordan.
.
Forfatterne viser til betydningen av diskusjon og drøfting i veiledning. Ved å sette sammen ansatte som har ulik erfaring og faglig bakgrunn kan de se sin arbeidssituasjon fra andre perspektiver og se andre løsninger. De viser at det er en betydning å sette av tid til å diskutere ulike fremgangsmåter. I veiledning settes det av tid og rom for å ta opp saker før det blir en større konflikt. Avslutningsvis viser de til at ved å heve de ansattes kompetanse løftes kvaliteten på sykehjemmet.
.
Kilde
Bergland, Å., Hestetun, M., & Kristiansen, M. (2003). Erfaringer med avdelingsvis veiledning. Tidsskrift Sykepleien, 18, 46-48. Link: https://sykepleien.no/forskning/2009/03/erfaringer-med-avdelingsvis-veiledning